Varsler flom på Vestlandet …men etter øsende pøs kommer sol

FINN FREM PARAPLYEN: Bergensere er vant til at det regner. Det neste døgnet får de en ny dose av vann fra oven. Foto:(VG Nett) Det er sendt ut flomvarsel for fylkene på Vestlandet. Og det samme våte været treffer Østlandet søndag kveld.

- Det ventes ganske mye nedbør frem til mandag morgen, sier vakthavende hydrolog Inger Karin Engen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til VG Nett.

Flomvarselet gjelder for fylkene Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland.

- Det ventes økende vannføring utover søndagen og frem til i mandag formiddag, sier Engen.

Flomfaren skyldes mye regn kombinert med varmt vær i helgen, noe som har ført til økt snøsmelting på høyfjellet.

- Hva bør folk i flomvarselområdet gjøre?

- Vi oppfordrer folk på Vestlandet til å være årvåkne og se etter signaler på flom. De bør holde verdigjenstander i trygghet for eventuelle vannmasser. Vestlendinger er jo vant til at det regner mye, sier Engen.

Flomvarselet er av typen nivå 1 – det minst alvorlige av tre nivåer. Det er Sogn og Fjordane som først får merke følgene av uværet, og det varsles om store lokale variasjoner.

De sørligste delene av Rogaland er ikke berørt av varselet.

Vått på konsert

Det samme regnet som faller i vest, treffer Østlandet i løpet av ettermiddagen og kvelden søndag.

- Det treffer her om få timer, antakelig fra 17-tiden, sier vakthavende meteorolog Marit Helene Jensen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo til VG Nett.

Dermed ser det mørkt ut for sol på minnekonserten for 22. juli på Rådhusplassen i Oslo.

- De som skal på Rådhusplassen bør nok ta med seg regntøy, sier Engen.

«Here comes the sun»

Det er imidlertid ingen tegn på at regnværet søndag fører til flom på Østlandet. Og allerde mandag – da kommer goværet!

- Når dette passerer så blir det betydelig bedre. Det snur mandag kveld og da kan vi vente oss en periode med pent vær, sier meterolog Øyvind Johnsen ved Meteorologisk institutt på Blindern.

Det fine været skal vare mot slutten av uken. Også på flomutsatte Vestlandet er det lysere tider i vente.

- På Vestlandet tar det litt lenger tid. Der blir det mye bygevær frem til onsdag før det letter.

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

Bjørn Eidsvåg har skrevet ny sang til minnekonserten

NY LÅT: Bjørn Eidsvåg har skrevet en ny sang til kveldens minnekonsert for 22. juli. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet(Dagbladet): Klokka 20 i kveld samles en rekke kjente artister for å synge på en nasjonal minnekonsert under ettårsmarkeringen for 22. juli.

Flere av artistene har skrevet nye sanger. Blant dem er Bjørn Eidsvåg.

Til NRK forteller han at han synes det er risikabelt og vanskelig å skrive en ny sang til en sånn anledning. Det er mange føtter å tråkke på, siden 22. juli er et ømfintlig tema.

Eidsvåg er åpen om at han måtte tenke seg godt om før han skrev sangen.

Handler om bunnløs sorg

- Jeg sliter i utgangspunktet med hvorfor jeg skal skrive en sånn sang. Jeg har måttet rydde i mine motiver for å gjøre det. Jeg er litt kjent for å ha skrevet sanger som «Eg ser». Da tenker jeg, kjenner jeg en forpliktelse for å fortsette å gjøre dette her, sier Eidsvåg i et intervju med NRK.

Han sier sangen handler om bunnløs sorg og at ondskap kan komme i overraskende skikkelser. Inspirasjonen til låta kom i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik, hvor en psykiater skal ha sagt at terroristen har «et flatt ansikt».

- Det trigget meg, og satte i gang en prosess for å skrive sangen, sier Eidsvåg til statskanalen.

Springsteen fortsatt usikker

I tillegg til Eidsvåg skal blant andre deLillos, Karpe Diem, Marit Larsen, Mari Boine, Vinni og Halvdan Sivertsen opptre. Forfatterne Karl Ove Knausgård og Frode Grytten skal lese nyskrevne tekster.

Det er fortsatt ikke bekreftet om norgesaktuelle Bruce Springsteen kommer til å delta på markeringen.

Men da Dagbladet møtte gitaristen fra Springsteens band E-Street Band på fredag, var han tydelig på at bandet ønsker å spille.

- Vi ønsker å spille på minnemarkeringen på søndag, men kan ikke snakke på vegne av Bruce, sa Lofgren.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

Costa-skipsvraket har blitt en turistattraksjon

(VG Nett) Seks måneder etter at Costa Concordia forliste ligger vraket fortsatt synlig utenfor Giglio i Italia.

Det 290 meter lange skipet har blitt til stor plage for de lokale på øya, som mener det ødelegger utsikten. Turistene derimot strømmer til for å ta bilder.

Før skipbruddet var Giglio Porto et sted der rike mennesker slo seg til med yachtene sine, men nå er yachtene erstattet av ferger fulle av turister.

Hver dag kommer hundrevis av turister med båt fra fastlandet for å se det kjente skipsvraket, ifølge NBC News.

Costa Concordia forliste 13. januar i år, og kostet 32 mennesker livet. Det var 4229 personer om bord da skipet gikk på grunn. Kapteinen og åtte andre, blant dem tre av eierne, er under etterforskning etter forliset.

At vraket nå har blitt en turistattraksjon er enkelte i lokalbefolkningen svært imot.

- Noen trykket bilder av vraket på t-skjorter og postkort, og prøvde å selge modeller av det, sier Costanzo Basini til NBC News. Han er tidligere kaptein og driver i dag en suvenirbutikk i Giglio Porto.

- Det er skammelig. Tenk på familiene til ofrene.

Skipsvraket skal etter planen heves og taues bort for å bli hugget opp, men det kan ta så mye som et år å få jobben gjort.

Resultatet fra de tekniske undersøkelsene skulle egentlig legges fram lørdag 21. juli, men på grunn av tekniske problemer med analysen er det utsatt til 15. oktober.

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser

Skatteparadiser som Seyschellene(bildet) og Cayman Islands er svært populære frihavner for verdens finanselite.Den superrike eliten verden over har utnyttet smutthull i mellom-statlige skatteregler og klart å gjemme bort 21 billioner dollar, eller nærmere 130 tusen milliarder kroner.

Det er like mye som Japans og USA sitt BNP lagt sammen, ifølge James Henry, en tidligere sjeføkonom fra konsulentselskapet McKinsey.

I rapporten , som er lekket til avisen The Observer, kommer det frem at private banker har hjulpet til med å skjule det vanvittige beløpet i skatteparadiser som Sveits og Cayman Islands.

Bankinnskudd doblet
Det er tydelig at bankbransjen er i vekst, tross finanskrisene de siste årene.

Verdens ti største banker, inkludert banker som Credit Suisse, UBS og amerikanske Goldman Sachs, kontrollerte mer enn 40 billioner kroner i 2010, det er mer enn dobbelt så mye som bare fem år tidligere, skriver Henry, ifølge The Guardian.

Rapporten hevder også å kunne bevise at de kumulative verdiene som er flyttet ut av verdens u-land og inn i skatteparadisene siden 1970, ville være mer enn nok til å betale ned hele u-landsgjelden.

Gjelden fordeles på alle
Særlig oljerike stater med en internasjonalt mobil elite, har sett store verdier forsvinne over ut av landene og inn på private konti i skatteparadisene. For eksempel så skal over 1800 milliarder kroner ha forsvunnet ut av Nigeria siden 1970-tallet.

- Problemet er at verdiene i disse landene er fordelt på svært få hender, mens gjelden er fordelt på resten av befolkningen.

- Disse estimatene avslører en gigantisk svikt. Forskjellen mellom fattig og rik er mye, mye større enn hva de offisielle statistikkene viser, men politikerne stoler fremdeles på ideen om at velstand treffer toppene og fordeles utover i befolkningen, står det i rapporten.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud

- Den vakreste plassen på jorden

Ett år etter at kjæresten ble skutt og drept var Renate Tårnes tilbake på scenen med sangen “Hjerteknuser”. – Det var en fantastisk følelse å være tilbake.

Sommerleiren på Utøya i fjor ble åpnet med sangen til 22 år gamle Renate Tårnes. Ett år senere er hun tilbake på scenen, og denne gangen synger hun også for å hedre minnet etter kjæresten, som ble skutt og drept 22. juli.

- Det var utrolig godt å være tilbake i dag og stå foran alle AUF’ere og synge igjen, sier Tårnes til Aftenposten.no.

Hun forteller at hun var nervøs før hun begynte. Aldri før hadde hun sett så mange folk i bakken.

- Men det var også en fantastisk følelse. Det er så godt å være tilbake på den vakreste plassen på jorden.

Og da hun åpnet markeringen med sangen “Hjerteknuser”, av Kaizers Orchestra, var det mange som ble synlig rørt. Flere blåste såpebobler.

- Hjerteknuser er en sang som har betydd veldig mye for meg i tiden etter 22. juli.

Lydopptak fra politisamtale

Liksom i fjor sang hun også “Idyll” av Postgirobygget.

- Den har vært spilt på Utøya mange, mange ganger. Den kan alle AUF’ere, så alle kan synge med.

Tårnes, som er fra Bjugn, ble vitne til at Breivik skjøt og drepte kjæresten hennes, Snorre Haller (30). Da Breivik skjøt flere skudd mot henne, flyktet hun inn i Kafébygget hvor hun fikk kontakt med Søndre Buskerud politidistrikt.

Bjugn-jentas telefonsamtale til politiet ga et sterkt innblikk i de uhyrlighetene som utspilte seg på Utøya 22. juli. På lydopptaket høres en rekke skuddsalver og fortvilte hyl i bakgrunnen, mens Tårnes med skjelvende og hviskende stemme forteller at flere mennesker er skutt og drept.

Lydklippet av den fortvilte nødsamtalen ble spilt i retten, der Tårnes også senere vitnet.

Pedersen fikk ros

Eskil Pedersen høstet mye ros for sin tale på Utøya. Helle Thorning-Schmidt belønnet ham for tilstedeværelse og godt lederskap i perioden etter 22. juli i fjor. Gro Harlem Brundtland innrømmer at hun ble særlig rørt på slutten av hans tale i dag.

- Jeg er en person som lett får tårer i øynene. På slutten av Eskils tale var det noe som beveget meg og ga meg en emosjonell reaksjon. Heldigvis var det noen som satt rett bak meg som hadde Kleenex, sier Gro Harlem Brundtland til Aftenposten.no.

Pedersen er fornøyd med det han opplevde som en veldig verdig markering.

- Det er akkurat sånn vi ville at dagen skulle bli. Jeg er veldig glad for den timen vi fikk i bakken. Det betydde veldig mye for meg. Det var rørende å se applaus, tårer, smil, sang og latter.

Den sterke teksten på sangen “Sang til modet” kaller frem minnene hos ham om dem som ble drept.

- Vi er her på Utøya for å minnes de 69 som døde her. Vi tok ikke Utøya tilbake i dag. Men vi var her for å vise AUF-fellessskapet, sier Pedersen.

Rørt av to fans

Gro Harlem Brundtland sto fortsatt med tårer i øynene da Aftenposten.no møtte henne.

- Det er tragedie, sorg, minner… Jeg får helt tykk hals av dette, sier hun. – Det er ingen som kan fjerne de gode minnene. De lever videre i AUF’erne, og de kommer til å være preget av 22. juli hele livet. Det er en egen generasjon som alltid vil huske Utøya.

- Hva var det sterkeste inntrykket?

- Foruten talen til Eskil skjedde det også et rørende øyeblikk da jeg kom i land og gikk oppover mot informasjonsbygget. Da ble jeg møtt av to jenter som sto med AUF-t-skjorter. De hadde meldt seg inn 16. august i fjor og var kommet til Utøya fordi de ville møte meg. Det viser at verden går videre og at nye engasjerer seg, sier Brundtland.

- Hva slags følelse har du nå? Er dette dagen Utøya blir tatt tilbake?

- Det å være på Utøya nå er veldig spesielt. Det er en spesiell anlending. Men hva AUF velger å gjøre videre skal jeg ikke legge meg bort i, presiserer hun.

- Ser tristheten i øynene

Partisekretær i Ap, Raymond Johansen, har vært på Utøya to ganger etter 22. juli før i dag.

- Det var særlig sterkt å være her august i fjor, tilbake på åstedene hvor drapene var begått. Man har ikke den følelsen i dag.

- Fra jeg sto opp i dag har jeg kjent meg preget. Jeg har vært i gudstjeneste i Hole og møtt pårørende på Sundvolden. Der kunne man se tristheten i øynene på mange. Samtidig vet man at livet går videre, sier Johansen.

Han innrømmer det tunge ved å gå rundt på Utøya.

- Man vet jo hvor ting skjedde, nøyaktig hvor folk ble drept. Det er ikke til å komme i fra, sier han, men legger til:

- Men da jeg satt i bakken i stad, hadde jeg en følelse av samhold. Det var befriende. Det er ikke lett å finne ett ord som beskriver denne dagen. Det er et vell av følelser, både tristhet og glede over livet.

Hentet fra: aftenposten.no

Rune Langerud

Verden følger Norges ettårsmarkering

Helt siden den tragiske fredagen i fjor har internasjonale medier fulgt terrorangrepene og situasjonen i Norge tett. På ettårsmarkeringen for angrepene er en rekke av dem på plass i den norske hovedstaden.

Den arabiske TV- kanalen Al Jazeera har vært på samling med AUF Akershus tidligere denne uken, og har også vært på Utøya. Derfra forteller de at AUFerne gjerne ønsker å ha sommerleir på øya igjen.

- Ett år etter tragedien virker Norge mer samlet om og tryggere på sine verdier, forteller kanalen.

I en seks minutter lang og gripende dokumentar har den britiske avisen The Guardian møtt familien til Bano Rashid (18), som ble drept på Utøya. Familien kom til Norge fra Irak på leting etter trygghet, og forteller om det tøffe året etter at de mistet en søster og en datter.

Stor støtte

Spesielt svenske og danske medier vier ettårsmarkeringen stor oppmerksomhet. Blant annet har Aftonbladet en kampanje der svenske lesere oppfordres til å vise sin sympati ved å legge til et norsk symbol til sitt Facebook-bilde.

Blant svenske Twitter-brukere er det stor aktivitet, og mange støtteerklæringer.

Danske Politiken rapporterer fra Oslo sentrum, hvor de både har vært på minnemarkeringene og ute i gatene.

- Det er som om nordmennene ikke vet om i dag er avslutningen eller begynnelsen på noe nytt, forteller deres utsendte til Politikens nettavis.

Siterer Stoltenberg

De tyske avisene der Spiegel og Frankfurter Allgemeine refererer begge Stoltenbergs ord fra kransnedleggelsen i dag tidlig, om at folket har vunnet og gjerningsmannen mislyktes. Det samme gjør the Times of india.

Minnemarkeringene i Norge er hovedsak på nettavisen til britiske BBC news, som er på plass i Oslo. Kanalen overførte direkte fra statsministerens tale ved kransnedleggelsen i dag tidlig.

Amerikanske CNN siterer den samme talen, og legger vekt på Stoltenbergs oppfordring om å ære de døde ved å glede oss over live

Hentet fra: aftenposten.no

Rune Langerud

Statsministeren takket folket

Etter å ha talt til minne om ofrene, til trøst for pårørende og etterlatte og til heder for alle hjelperne, avsluttet statsministeren minnenes søndag med en tale til oss alle.

- Vi hadde et valg. Vi kunne stengt oss inne bak fryktens dør og reist gjerder av mistillit. I stedet åpnet vi opp og bygget broer av tillit. Det var vårt spontane svar på vold i fjor. Vi valgte rett, sa statsminister Jens Stoltenberg da han talte under den nasjonale minnekonserten på Rådhusplassen i Oslo søndag kveld.

Rundt 50.000 hadde på ny samlet seg i en markering for samhold, kjærlighet og mangfold. Konserten markerte avslutningen på en søndag som helt og holdent har stått i minnenes tegn med en rekke markeringer landet rundt. I sine taler var Stoltenberg nøye med å snakke rett til de berørte – som overlevende, pårørende og etterlatte og de frivillige hjelperne fra Utvika.

Til slutt snakket han til oss alle.

- Det er så uendelig mange: lærere, helsepersonell, prester og imamer. Dere som har stilt opp for en nabo, kollega, venn eller slektning. Summen av alles innsats gjør at vi kan rette blikket framover i håp og tro. Håp om at de som fortsatt lider skal få trøst. Tro på samhold, toleranse og anstendighet, sa Stoltenberg. (©NTB)

Hentet fra: aftenposten.no

Rune Langerud